Dette er mitt første fotoapparat. Det er en Ricoh KR 10 super. Litt støvete og bortgjemt, men ikke glemt.
I dag blir det enda en selvforherligende metapost. Dere får bare holde det ut.
Joakim spurte i gårsdagens kommentarfelt om jeg kan legge ut EXIF-data til bildene på bloggen. Det vil si informasjon om eksponering, lysfølsomhet, brennvidde osv. Det har jeg valgt å ikke gjøre fordi jeg ikke har lyst til at bloggen skal dreie seg om teknikk. Litt fordi jeg ikke har peiling på den slags, men mest fordi jeg ønsker at postene skal fortelle mer enn hvordan bildene er tatt.
Frøken Skavlan er en av mine favorittbloggere. Hun skriver litt som jeg ønsker å fotografere. Men jeg aner ikke hvordan hun skriver postene sine, om hun bruker trådløst tastatur eller om hun skriver i Word. Jeg synes på en måte det er greit at Skavlan ikke legger ut den informasjonen til hver post. Fokuset bør være på innhold.
Jeg har imidlertid ingen hemmeligheter, så her kommer litt teknisk info:
Jeg bruker for tiden en Canon Eos. Tidligere har jeg hatt Nikon, men på et tidspunkt følte jeg at tiden var ute for Nikon. Da Canon lanserte et billig fullformatkamera for noen år siden, slo jeg til. På kjøpet fikk jeg en 24-105mm som er grei nok. I dag hadde jeg nok styrt unna den og holdt meg til fast optikk. Min gode venn Sander er utstyrt med det meste innen optikk, og jeg har lånt en del kvalitetsglass av han.
Om jeg fotograferer på frihånd, står kameraet som regel på P. Men jeg bruker som oftest stativ, og da tar jeg utgangspunkt i blender 8 på 100 iso. Som regel blir det tid til flere forskjellige eksponeringer.
Alle bildene er tatt i RAW-format. Jeg konverterer de bildene som er aktuelle til tiff i Capture One. Derfra går de rett til Photoshop CS3. Det blir alltid noe retusjering og justering. Jeg prøver gjerne forskjellige løsninger før jeg sier meg fornøyd. Til Photoshop har jeg en plugin fra Tiffen. Det er et filtersett jeg bruker ganske mye. Til sist lager jeg jpg-versjoner til bloggen.
Det kvadratiske formatet jeg benytter er en etterlevning fra nitti-tallet. Jeg hadde en Hasselblad en gang, og det ga kvadratiske bilder. Siden har det bare blitt sånn. Noen ganger føler jeg at det er en tvangstrøye å forholde seg til det. Sannheten er at det er mye enklere å komponere i et kvadratisk format.
Da har jeg vel fått med meg det meste jeg kan om teknikk. Jeg svarer på spørsmål i kommentarfeltet så godt jeg kan, om det skulle være noe.
Ser ut til at du har linket til min navnebror i dette innlegget. Rett adresse skal være http://bagateller.com
SvarSlettOOOpppss. Beklager. Har rettet opp.
SvarSlettTakk, Buster. Jer er forøvrig helt enig angående exif-data. Det kunstneriske aspektet og underligende tema kan fort drukne i tekniske data. Et klokt valg der, Buster :)
SvarSlett...du fotograferer sånn som jeg ønsker å skrive... :)
SvarSlett(skrevet på HP-laptop uten eksternt tastatur, men med trådløs mus)
Jeg er helt enig med deg. Alt skal til enhver tid handle om teknikk, innstillinger, optikk osv. Det er da mye viktigere hvordan resultatet ble! :)
SvarSlettJeg holder mer enn gjerne ut med slike bloggposter. Lærer litt av deg på det viset. Og å lære av deg er ikke det dummeste en lekefotograf som meg kan gjøre. Men mest inspireres jeg av bildene, ikke av tekniske spesifikasjoner. Så får jeg heller finne ut av min egen stil og hva som funker i et ertzgaardsk sinn. Takk nok en gang for en favorittblogg!
SvarSlettJoakim: Det var godt. Men du får fyre løs om det er noe du lurer på. Det gjelder selvfølgelig alle andre også.
SvarSlettSkavlan: Å du verden. Vi kunne ha blitt en god avis. Bruker du Word eller?
Ingvild: Jepp, ofte er det sånn. Styr unna foto.no
Ståle: Du er så grei. Jeg tror mitt dårlige forhold til teknikken skyldes at jeg egentlig ikke er veldig fotointeressert. Jeg er nok mest opptatt av...
Jeg kan til og med tøtsj..
SvarSlettDzjisess! Det er ikke rart du skriver godt da!
SvarSlettJeg sier nå ja takk, begge deler. Jeg klarer fint å tolke bilder uten verken tekniske eller andre forklaringer, men av og til er det fint å kunne lære litt av hva andre har gjort. Så får jeg den muligheten, så er jo det fint. Mens samtidig vet jeg jo at du ikke er en vanskelig kar å spørre, så valget ditt er helt greit for meg. Forøvrig ganske så interessant å få vite litt mer om fotofilosofien din.
SvarSlettGeir: Jo, jeg ser jo poenget med exif. Så bare spør. Men om jeg ønsker å lære bort noe, så må det være at livet er en forunderlig reise, med sjokolade og bitre urter servert underveis.
SvarSlett"Fotofilosofi" er et voldsomt ord. Jeg har noen tanker om fotografi, og det kan tenkes at jeg fortsetter med litt meta senere.
Kan jeg be deg om å kort forklare hvilket oppsett du bruker når du isolerer enkle objekter?
SvarSlettDet kan du, vettu. Jeg regner med at du sikter til bilder med hvit bakgrunn. Det er mange måter å gjøre det på. Jeg bruker også flere verktøy, alt ettersom hva eller hvor motivet er.
SvarSlettTriks nr. 1 er å skaffe seg hvit kartong. Jeg har vært hos en papirgrossist og kjøpt flere ark av den typen de bruker i salgsbukker. De største er i 70x100 cm, og koster rundt 20 kr. Om jeg er ute på dedikerte fototurer har jeg alltid hvit kartong i sekken. Det har resultert i motiv som sommerfugl og blad. De er tatt i dagslys. Helst i skyggen. På sommerfugl har jeg nok brukt ytterligere en hvit kartong som reflektor. Husk at kameraet vil kunne undereksponere bilder med store hvite flater. Det kan være lurt å bruke eksponeringskompensasjon, dvs pluss/minus-knappen som finnes på alle kameraer. I dette tilfellet pluss. Det lureste er å la det være igjen ørlite stofflighet i det hvite, for så å redigere det vekk med levels og dodge i photoshop.
Pærene er tatt på kjøkkenbenken, rett ved et vindu. Det er som regel et veldig fint og mykt motlys ved det vinduet, og det er perfekt til saksopptak. Her har jeg også brukt en reflektor i forkant for å lette opp skyggene.
Vodka battery er lyssatt med blits, men bare på den hvite bakgrunnen. Jeg har ikke trådløs blits eller kabel. Derfor er bildet tatt med lang lukkertid, også har jeg hatt blitsen i hånda og blinket i vei. Det måtte noen forsøk til før det ble sånn nogenlunde. Dette bildet hadde selvsagt blitt mye bedre med studioblitser. Men det har jeg ikke.
Så, kombinasjonen av hvit kartong, riktig lys og photoshop er min oppskrift.
Takk, du er en evig inspirasjonskilde ;)
SvarSlett:-)
SvarSlettFlott post Buster! Alltid kjekt å få vite små triks. Skal ut å kjøpe hvit kartong i dag! Ett spørsmål ang bruk av papp/kartong: Dersom du tar bilde av noe på hvit/svart bakgrunn, bruker du ett stykke papp under og bak motivet eller to (ett under og et bak)?
SvarSlettSelv om jeg ikke alltid kommenterer på innleggene dine, følger jeg med og er mektig imponert over kvaliteten og fantasien/kreativiteten din!
Når det gjelder exif info, har jeg valgt å legge det ut. Grunnen er at jeg skal slippe å svare på tekiske spørsmål om instillinger... :)
Mulig jeg spør et veldig dumt spørsmål her nå, men som fullstendig nybegynner må jeg bare spørre.
SvarSlettHva er poenget med å ta bilder i RAW-format? Hvorfor ikke bare ta bildene i jpg først som sist? Og hva er vitsen med at de er innom "tiff" først?
Simen: Når det gjelder kommenteringen må jeg si det samme om meg selv. Jeg sliter litt med tekst, og det begrenser min egen kommentering.
SvarSlettHvit kartong er tingen. De fleste motivene med hvit bakgrunn her inne er tatt enten rett ovenfra og ned, eller på skrå ned. Dermed slipper jeg problemet med to kartonger. Ellers er min kartong så myk at den kan bøyes. Da kan man lage en studiobakgrunn i miniformat ved å teipe kartongen litt opp på veggen og la den gå ut på gulvet.
Jeg har funnet frem tre eksempler på hvordan jeg har gjort ting: Pærene er altså tatt mot kjøkkenvinduet mitt. Her er en av de første eksponeringene. Du kan se kjøkkenbenken og vinduskarmen og kanskje få en ide om hvordan det så ut.
Vodka battery er tatt på spisestuebordet. Bakrunnen er en lys vegg. Bildet er tatt i stummende mørke og lyssatt med blits. Jeg tror det ble 4-5 blink til sammen. Her er et av forsøkene som ikke ble særlig godt, men du kan se oppsettet.
Chiliene er tatt rett ovenfra og ned. Her er eksponeringen jeg brukte. Du kan se at kartongen ligger på gulvet, og at jeg har satt opp litt hvit kartong rundt for å reflektere lys inn i motivet. Her er det også litt svakt motlys som er utgangspunktet. Du kan også se at bildet er litt undereksponert, men det er ingen sak å rette opp i etterbehandlingen.
Anonym: He, he. Det er ikke et dumt spørsmål. Det er ikke så lenge siden jeg lurte på det samme.
SvarSlettRAW-formatet er ikke komprimert som JPG-formatet er. Dvs at du har mye mer informasjon i bildet som kan hjelpe deg i etterbehandlingen. Skarphet, farge og ekponering har jeg en helt annen kontroll over når jeg bruker RAW.
Jeg lagrer i TIFF av samme årsak. Mer informasjon tilgjengelig. Den store bakdelen er plassen det tar, men det har ikke vært noe stort problem for meg til nå.
Jeg konverterer kun til JPG når bildet skal brukes til nett eller om jeg skal gi bort bilder.
Om du har et Canonkamera, fulgte det en RAW-konverter med i esken. Hvis ikke kan den lastes ned gratis fra Canon på nettet.
Det viktigste er dog at man finner noe som fungerer for sin egen del. Jeg tipper at 80% av bildene her på bloggen kunne vært like greie om jeg bare brukte JPG.