mandag 24. november 2008

Det siste bildet fra asylet - Asylet XXVII

Here comes the sun

Historien om Asylet fikk en brå slutt. Det er over mellom oss. Jeg vet ikke helt om det er gode nyheter. Time will show.

15 kommentarer:

  1. Har du slått opp?

    SvarSlett
  2. Nope, jeg har blitt dumpet! :-(

    SvarSlett
  3. uff da... en av våre favoritter er over!!
    og strekern går nedover ser jeg - depresjon neste?

    SvarSlett
  4. Ser ut som noen har prøvd å pynte litt på bruddet her da. Men noen brudd er umulige å dekke over...

    til slutt håper jeg at bruddet kun er gode nyheter for deg.

    SvarSlett
  5. Jeg haaper det var - eller blir? - en happy dumping, til slutt. Det er synd for bildeelskervennene dine (som meg) at det er slutt, men kanskje det foerer til noe annet godt paa litt sikt?

    SvarSlett
  6. Ntå. Jeg har likt asylbildene dine så godt. Men jeg håper det er gode nyheter for deg da. :)

    SvarSlett
  7. somregel er det jo aldri så galt at det ikke er godt for noe?

    SvarSlett
  8. Triste greier. Snufs.
    Hva blir det neste store prosjektet, mon tro...?

    SvarSlett
  9. Iler inn med lommetørkle til alle som snufser.
    Buster får også. Pluss en trøsterose.

    SvarSlett
  10. Takk til alle. Jeg har egentlig ikke så mye å tilføye. Annet enn at lommetørklene fra Anne-Sophie kommer godt med.

    SvarSlett
  11. Vil berre sei at dette er vakkert:
    Jan Groth: Eat your heart out....
    (Jarle)

    SvarSlett
  12. Takk, Jarle!

    btw: Groth bor rett borti gata her...

    SvarSlett
  13. Jeg ble også dumpa av dette asylet... var desperat en stund, tenkte hvordan skal jeg klare meg.. men med tiden fikk jeg en faenskap i meg og nå står jeg her og ser at jeg klarer meg faktisk 100 ganger bedre uten asylet. Det bidro til å opprettholde (og skape) en del stemninger som jeg faktisk håndterte bedre på egenhånd. Men det visste jeg ikke den gang, og det var en lang og vond vei å gå før jeg innså det. Skulle ønske noen hadde sagt det til meg - og jeg hadde innsett det - da jeg plutselig stod på egne bein uten noen å støtte meg til.. innerst inne er vi j**** sterke, alle mann. Det tar bare litt å se det.

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.