Jeg haaper det var - eller blir? - en happy dumping, til slutt. Det er synd for bildeelskervennene dine (som meg) at det er slutt, men kanskje det foerer til noe annet godt paa litt sikt?
Jeg ble også dumpa av dette asylet... var desperat en stund, tenkte hvordan skal jeg klare meg.. men med tiden fikk jeg en faenskap i meg og nå står jeg her og ser at jeg klarer meg faktisk 100 ganger bedre uten asylet. Det bidro til å opprettholde (og skape) en del stemninger som jeg faktisk håndterte bedre på egenhånd. Men det visste jeg ikke den gang, og det var en lang og vond vei å gå før jeg innså det. Skulle ønske noen hadde sagt det til meg - og jeg hadde innsett det - da jeg plutselig stod på egne bein uten noen å støtte meg til.. innerst inne er vi j**** sterke, alle mann. Det tar bare litt å se det.
Har du slått opp?
SvarSlettNope, jeg har blitt dumpet! :-(
SvarSlettuff da... en av våre favoritter er over!!
SvarSlettog strekern går nedover ser jeg - depresjon neste?
Ser ut som noen har prøvd å pynte litt på bruddet her da. Men noen brudd er umulige å dekke over...
SvarSletttil slutt håper jeg at bruddet kun er gode nyheter for deg.
Jeg haaper det var - eller blir? - en happy dumping, til slutt. Det er synd for bildeelskervennene dine (som meg) at det er slutt, men kanskje det foerer til noe annet godt paa litt sikt?
SvarSlettTrist!
SvarSlettNtå. Jeg har likt asylbildene dine så godt. Men jeg håper det er gode nyheter for deg da. :)
SvarSlettsomregel er det jo aldri så galt at det ikke er godt for noe?
SvarSlettTriste greier. Snufs.
SvarSlettHva blir det neste store prosjektet, mon tro...?
Snufs
SvarSlettIler inn med lommetørkle til alle som snufser.
SvarSlettBuster får også. Pluss en trøsterose.
Takk til alle. Jeg har egentlig ikke så mye å tilføye. Annet enn at lommetørklene fra Anne-Sophie kommer godt med.
SvarSlettVil berre sei at dette er vakkert:
SvarSlettJan Groth: Eat your heart out....
(Jarle)
Takk, Jarle!
SvarSlettbtw: Groth bor rett borti gata her...
Jeg ble også dumpa av dette asylet... var desperat en stund, tenkte hvordan skal jeg klare meg.. men med tiden fikk jeg en faenskap i meg og nå står jeg her og ser at jeg klarer meg faktisk 100 ganger bedre uten asylet. Det bidro til å opprettholde (og skape) en del stemninger som jeg faktisk håndterte bedre på egenhånd. Men det visste jeg ikke den gang, og det var en lang og vond vei å gå før jeg innså det. Skulle ønske noen hadde sagt det til meg - og jeg hadde innsett det - da jeg plutselig stod på egne bein uten noen å støtte meg til.. innerst inne er vi j**** sterke, alle mann. Det tar bare litt å se det.
SvarSlett