fredag 25. april 2008

Notater om helvete

Orange

I dag skjedde det som ikke kunne skje, igjen.

Appelsinen i fruktfatet hadde vokst seg større i løpet av natten. Den var på størrelse med en fotball, og hadde skjøvet to av eplene og bananen ned på stuebordet. Jeg satt i sofaen da jeg oppdaget det. Jeg klarte ikke holde blikket fra den.

Når jeg stirret på den, ble den større og større. Snart var bordet for lite. Appelsinen este seg forbi bordkanten og ned på gulvet. Den strakk seg mot taket. Jeg hørte bordet gi etter for den voldsomme tyngden. Appelsinen var i ferd med å fylle rommet, som når en ballong blir blåst opp i en eske. Den kom mot meg med enorm tyngde. Den slo pusten ut av meg og presset meg mot sofaen og veggen. Jeg fikk snudd hodet i flukt med veggen, sånn at jeg hadde en liten luftlomme. Men presset mot overkroppen var så stort at det var umulig å trekke inn luft. Hodet mitt kjentes ut som om det skulle eksplodere. Jeg besvimte.

Jeg våknet av at jeg trakk pusten. Helt stille i rommet. Bare pulsen min ga lyd fra seg.
Nå prøver jeg å komme til hektene. Jeg er gjennomvåt av angst, svette og c-vitaminer. Appelsinskall og fruktkjøtt ligger spredt i rommet i store hauger. Jeg må få ryddet opp sølet før noen kommer. Det knuste bordet kan alltids forklares. Verre er det med det gule taket. Uansett må jeg dikte opp en mer troverdig historie enn hva som faktisk skjedde.

Som ikke kunne skje, igjen.

tirsdag 15. april 2008

Point of no return

Vendepunkt

The point of no return is the point beyond which someone, or some group of people, must continue on their current course of action, either because turning back is physically impossible, or because to do so would be prohibitively expensive or dangerous. It is also used when the distance or effort required to get back would be greater than the remainder of the journey or task as yet undertaken.

fra Wikipedia

torsdag 10. april 2008

Et vindu i Sarpsborg

Jeg leser jevnlig bloggen SarpsborgNotater som er skrevet av Kay Olav Winther d.e. Winther skriver rørende og godt om denne kommunen midt i nyrene av Østfold. Winther har vokst opp på stedet, men har selvfølgelig flyttet derfra for lenge siden.

Winther skriver naturlig nok mye om stedets eldre historie, ettersom det ikke er så mye annet å skrive om. Vi vet for eksempel at Edvard Hoem skal ha bodd i Sarpsborg i tre år, og at det har vært kino der Frelsesarmeen holder hus i dag. For min egen regning vil jeg anføre at Sarpsborg gjennom tidene har fostret mange store og kjente personer. Her kan nevnes Bjørn Jenseg, Bente Pihlstrøm, Bernt Jansen og Egil Gunnar Kristiansen. For ikke å glemme Morgan Andersen, som kanskje er den største sarpingen noensinne. Videre skriver Winther en del om sport. Blant annet om innebandy, der Sarpsborg hevder seg. Innebandy har etterhvert blitt en stor idrett der borte, og jeg vet at ved ett tilfelle var det over hundre tilskuere til en kamp.

Lett inspirert av Winthers blogg, tok jeg forleden dag turen til Sarpsborg. Ettersom jeg ikke er utstyrt med skikkelig teleoptikk, ble det vanskelig å få tatt et oversiktsbilde. Men jeg fant dette vinduet, som på mange måter kan oppsummere mine inntrykk av husklynga rundt postkassa ved fossen.

Sarpsborg. Det finnes ikke maken, og takk for det

søndag 6. april 2008

Liten krets

Vakker Vold

Din mor
må ha vist deg mye kjærlighet
sa Siri
neste morgen
og jeg
videre til mor

Jan Erik Vold - fra Mor Godhjertas glade versjon. Ja. (1968)