tirsdag 26. mai 2009

Patrick Demarchelier

Mitt problem er vel at jeg ikke er så interessert i blenderåpning og piksler. Jeg merker at jeg får problemer når noen vil snakke med meg om kameraer og optikk. Litt fordi jeg ikke kan noe om det, mest fordi jeg synes det er så uvesentlig. Jeg driter i buksa, så lenge jakka passer.

Forget the camera, forget the lens, forget all of that. With any four-dollar camera, you can capture the best picture - sa den salige Alberto Korda til sine disipler. Og han har selvfølgelig helt rett.

Så når jeg nå har begynt å lage metaposter, er det for å vise fotografer og fotografier jeg beundrer.

Etter en omorganisering av bokhylla vår, dukket det frem fra glemselen en bok med bilder av Patrick Demarchelier. Han er en av de største motefotografene i New York. Demarchelier er kjent for utsøkte portretter der kjennetegnet er naturlig eleganse.

Photobucket
Wild Africa - Gjengitt uten tillatelse fra Patrick Demarchelier

Naturlig eleganse er også stikkord for bildet av disse giraffene. Jeg kjenner ikke til noen historie bak bildet, annet enn at det er tatt i Tanzania i 1993. Det er et av flere bilder i en serie fra noe som ser ut til å være fra en safari.

Jeg tror det øyeblikkets magi som har gjort at jeg har festet meg ved fotografiet. Det kan ikke være særlig planlagt eller organisert. Det handler om å være observant og skuddklar når øyeblikket dukker opp. At horisonten er litt skjev og at bildet virker undereksponert, forsterker bare opplevelsen av øyeblikk.

Flere fotografier av Patrick Demarchelier her.

Tvangstanker

Photobucket

mandag 25. mai 2009

Tenk deg en kirke som tenker for deg

Kristi Uenighet

Andresens Kirke

Bergens Privatalter
Bærums Sparetabernakel
Bøndernes Stavkirke

Christiania Krakk og Banditt Moské

Den Norske Industrikatedral
Den norske Nådekrybbe
Den norske Stats Husbasilika

Forretningstemplet
Kjøbmanstemplet
Landstemplet

Norges Domkirke
Norges Kommunalhelligdom
Norges Postsparebedehus

Oslo Handelssakristi
Oslo Nye Sparegudshus
Oslo Sparebispedom

Samvirkespissbuekatedralen
Spareskillingsannekset

Vestfoldsynagogen A/S

Jan Erik Vold - IKKE (1993)

torsdag 21. mai 2009

Sivilstatus

Kristin på bærtur kjenner vi som en hyperkreativ sjel med mange jern i ilden. Et viktig tilskudd til hennes produksjon er tegneserien Sivilstatus. Nå har hun oppfordret sine fans til å spre det glade budskapet. Det gjør jeg mer enn gjerne.

Sivilstatus beskriver de ubeskrivelige øyeblikkene i parforholdet mellom Kristin og Sigurd. Jeg innbiller meg at stripene er hentet med god inspirasjon fra det virkelige liv, selvom Kristin bedyrer at ideene kommer etter meditasjon, nakendansing og røyking av ukjente substanser.

Photobucket
Hentet fra Sivilstatus. Copyright : Kristin H. Storrusten

Jeg har plukket ut denne stripen som min foreløpige favoritt. Ganske enkelt fordi jeg har been there and done that. Slapp av Sigurd, det går bra. Vi har alle gjort det der.

Kvinnen bak Sivilstatus heter altså Kristin Hamran Storrusten. Om noen år vil dere takke meg for at jeg tipset om serien hennes. Da kan dere skryte av at dere har fulgt den siden dens spede begynnelse. Legg umiddelbart lenken inn i dine bokmerker, og sjekk jevnlig for oppdateringer. Om du trykker på den orange lille firkanten øverst i venstre hjørne på siden, får du til og med muligheten til å abonnere på feeden.

Go, tell it on the mountain.

En liten generasjonsstudie

Photobucket

Litt seine notater

Photobucket

lørdag 16. mai 2009

Yousuf Karsh

I desember 1941, holdt Winston Churchill en tale i det canadiske parlamentet. Yousuf Karsh var god venn med statsministeren i Canada, og hadde på den måten fått mulighet til å portrettere den store statsmannen.

To minutter var alt han hadde til rådighet. Churchill entret rommet og stilte seg opp iført sigar. Han var helt uinteressert i fotografen. Karsh var ikke rådvill. Han gikk frem til Churchill og nappet sigaren ut av munnen på han. Umiddelbart etterpå trykket han inn utløseren.

Photobucket

Resultatet ble et av verdens mest kjente portretter. Bildet av Churchill med det innbitte uttrykket ble et symbol på Storbritannias motstandsvilje under krigen. Portrettet forandret også livet til Yousuf Karsh. Han ble på kort tid kjent over hele verden. Dette bød på muligheter til å fotografere mange av verdens største personligheter.

Som håndtverker skilte Karsh seg ut med en veldig grundig og omfattende lyssetting. Han benyttet mange små lyskilder, en teknikk han hadde lært seg ved et teater i Ottawa. De fleste bildene er tatt på 8x10" store plater. Et så stort negativformat gir en ubeskrivelig detaljrikdom og et toneomfang som vi ikke ser hos nåtidens fotografer.

Yousuf Karsh døde i 2002. Flere av hans mesterverk kan sees her.

X

Photobucket

tirsdag 12. mai 2009

Tokyo City View

For et par uker siden anbefalte jeg en blogg. Da hadde jeg akkurat kommet over bloggen 905.jp og sett raskt over den. Siden da har jeg vært inne og sett gjennom alle bildene hver dag. Jeg er bergtatt. Å se disse bildene er for meg som å komme hjem til godstolen etter en lang reise.

Masaki Hosaka
Tokyo City View. Published with permission from Mr. Masaki Hosaka. All rights reserved.

Bildene til Hosaka er ikke særlig revolusjonerende. De har ikke noe meningsinnhold eller budskap i seg. De er ikke provoserende, politiske eller personlige. Men de har lyriske kvaliteter utover det jeg mener er vanlig i klassisk fotografi. De inngir en balanse og ro som jeg sjelden ser i bilder.

Håndtverksmessig er bildene perfekte. Han bruker en Hasselblad 905c med filmbakstykke. Som regel er bildene tatt med et 38mm objektiv, som er en relativt kraftig vidvinkel i mellomformatet. Å lage så ryddige bilder med vidvinkel er ekstremt vanskelig, men det tilfører motivene ekstra dybde. Spennvidden mellom mørke og lys er noen ganger veldig stor og er vanskeligere å håndtere med analog film. Jeg gjetter meg til at Hosaka behersker sonesystemet.

Komposisjonene er enkle og slagkraftige. Han bruker rendyrkete linjer og diagonaler. Motivet er ofte midtstilt. Det kvadratiske formatet gjør komposisjonene stramme og intense. Akkurat det jeg strekker meg etter i lyse øyeblikk.

Det finnes en gud! Han heter Masaki Hosaka og bor i Tokyo.